På grunn av oppgradering i henhold til nye retningslinjer for nettsteder, vil "delebanken.no" inntil videre være utilgjengelig.

Vi beklager dette!

Nedlastinger

Fartøyvernsentrenes Fellesråd

Fartøyvernsentrenes Fellesråd er samarbeidsarena for de tre fartøyvernsentrene i Norge. Rådet arbeider med felles utfordringer i fartøyvernet, og hvordan sentrene i størst mulig grad kan bidra til et mest mulig formålstjenlig fartøyvern i Norge. Rådet utarbeider bl.a. faktaark som omhandler vedlikehold av eldre båter og fartøy. Her kan du laste ned disse, og andre publikasjoner fartøyvernsentrene mener kan være av interesse.

Faktaark utgitt av Fartøyvernsentrenes Fellesråd

Alternativer ved utskifting av stålplater

Alternativer ved utskifting av stålplater på klinkbygde stålskip

Utbytting av stål i platekledningen på klinkbygde skip kan foregå på flere måter. På tidlig 1900-tallet var utskifting av hele hudplater den vanligste metoden. Etter som sveising ble utbredt ble også reparasjonssveising, der de skadede partier ble skåret bort og nytt stål sveiset inn, tatt i bruk. Det ble også mulig å sveise groptæringer og skadede nagler.

Boring for gjennomføring i trefartøy

Boring for gjennomføring i trefartøy

På et fartøy kan det være skroggjennomføringer av ulike slag til ulike formål. De vanligste er gjennomføring for propellhylse, rorhylse, kjøle og spylevann. Verft og båtbyggerier har ofte utviklet spesialverktøy for dette arbeidet. Det er ikke alltid lett å anskaffe bor i de dimensjoner som kreves. I dette arket vil vi beskrive enkelte metoder og utstyr som kan benyttes.

Driving og beking

Driving og beking

Et godt drevet fartøy er en forut-setning for fartøyets sjødyktighet. Drevet har to funksjoner: Det skal sørge for at skroget holder tett mot vanninntrenging og like viktig er at et fast drev ”spenner opp” skroget, slik at det blir stivt. Løst drev i skroget gjør at fartøyet blir ”lea-løst” og ”spytter” drev når det arbeider i sjøen. Det kan hurtig føre til kritiske situasjoner. Stort sett ble alle yrkesfartøyene slått med tjæredrev, lystfartøy og fartøy under ca 10 meter er som regel drevet med bomull..

Elektrokjemisk nedbrytning av treverk

Elektrokjemisk nedbryting av treverk

Lutråte i trebåter skyldes nedbryting av treverk forårsaket av lut dannet ved korrosjon av metaller. Lut (base) oppløser ligninet som binder treverket sammen. Treverket får et trådet utseende og mister helt sin styrke.

Om pælemark og andre boredyr

Om pælemark og andre boredyr

Historisk har et av de største problem for trefartøy vært angrep av pælemark og pælekreps (pælelus). Disse dyrene spiser ganger i treverket, som etter hvert blir ødelagt. Også kaianlegg, demninger og andre trekonstruksjoner i saltvann er utsatt.

Om sopp

Om sopp

Råte i forbindelse med soppangrep er stort problem på tradisjonelle trefartøy. Også på jernfartøy kan råte være et problem i forbindelse med dekk, dekkshus, vinduer og innredning (garnering) som har vært utsatt for kondens eller vannlekkasjer.

Opplag på sjøen

Opplag på sjøen

Mange verneverdige fartøy er i dårlig forfatning når man overtar dem. Et fartøy skal kanskje ligge i opplag i en lang periode før restaureringsarbeidene starter. På dette stadiet er det meget viktig at vi sikrer fartøyet mot videre forfall, - vi legger det i “møllpose”. Dersom denne møllposen fungerer som den skal, og eieren følger opp med nødvendige tiltak, vil den i neste omgang kunne spare eieren for store økonomiske utlegg.

Overflatebehandling av stålskipsskrog

Overflatebehandling av stålskipsskrog

God og regelmessig overflatebehandling av stålskroget er den eneste måten å bekjempe rustdannelser og er derfor essensielt for vedlikeholdet av et verneverdig fartøy. Nedenfor følger en del viktige momenter for både å hindre korrosjonsskader og bekjempe forekomster av rust på eldre stålfartøy.

Overflatebehandling av tredekk

Overflatebehandling av tredekk

Tradisjonell behandling av tredekk er smøring med rå linolje, evt. blanda med tjære og terpentin. Smøringen trenger inn i treverket, forhindrer vann i å trenge inn og minsker dermed grobunnen for råte. I tillegg blir treverket mer stabilt i forhold til opptørking og sprekking. Med denne behandlingen vil dekket bli forholdsvis mørkt, alt etter hvor mye tjære en blander i. Er det brukt bek i natene kan dekket bli nesten svart. Denne typen dekk ser man som regel på de fleste fiske- og fraktefartøy og mange passasjerfartøy. Dette informasjonsarket omfatter ikke lakkerte dekk.

Overflatebehandling av treverk

Overflatebehandling av treverk

Utover det utseendemessige er hovedformålet med overflatebehandling å hindre vanninntrengning i trevirket eller uttørking av dette. Blir materialet for fuktig legges forholdene til rette for råte. I tillegg vil festemidler som skruer og bolter være mer utsatt for korrosjon. Materialet vil også svelle med de konsekvenser det kan ha for luker, dører og sprengning av konstruksjoner. Uttørking vil ofte medføre utette dekk og åpne konstruksjoner med følgende lekkasjer. Vekselvirkningen oppfukting/uttørking vil kunne ødelegge konstruksjoner som limte master, skyveluker, overbygg og lignende.

Rustforekomster på stålskipsskrog

Rustforekomster på stålskipsskrog

Eldre stålskipsskog angripes så å si fra alle kanter av korrosjon av forskjellig slag. Vedlikeholdet dreier seg i stor grad om å hindre at rusten angriper skroget, og eierne av et vernet stålfartøy må derfor føre en uavbrutt kamp mot rustfienden. Det er særlig viktig å være bevisst på hvor det dannes rust for slik å kunne prioritere disse områdene i vedlikeholdet. I foredraget ”Rustforekomst i skibsskrog” fra 1935 gir ingeniør Isak Klausen en oversikt over hvilke områder og konstruksjonsdeler som er mest utsatt for rustdannelser på et klinkbygd stålskip. Dette, sammen med fartøyvernsentrenes egne erfaringer fra hvor det hyppigst oppstår korrosjonsskader, gir kort oppsummert følgende konklusjonene i arket.

Sjøvannskjøling - bruk og vedlikehold

Sjøvannskjøling - Bruk og vedlikehold

Kjølevannets oppgave er å hindre overopphetning av områder i motoren hvor det utvikles mye varme. Kjølvannet sørger også for ei jevn varmefordeling i omkringliggende gods slik at en unngår varmespenninger. Støpegodset er sårbart for varmespenninger som oppstår når det har ulike temperatursoner. Det utvider seg når det blir varmt, og trekker seg sammen når det blir kaldt. Store temperaturforskjeller gir spenninger i godset, og kan resultere i at godset sprekker. Kjølesystemet kan være utsatt for avleiringer, rust- og frost-skader. Arket gjelder kjølesystemer hvor sjøvann brukes til kjøling av motorens heteste komponenter.

Skånsom trekking av spiker og spissbolter

Skånsom trekking av spiker og spissbolter

De fleste slipper og båtbyggerier utvikler spesialverktøy til bruk ved ulike reparasjoner. Ved enkelte arbeidsoperasjoner, f.eks. skifte av stevn, må man fjerne festemidlene for å demontere komponenten som skal skiftes ut. Det kan fort oppstå skader i den forbindelse. Her beskriver vi en metode og verktøy som kan redusere skader på brukbare komponenter.

Skipsspiker som festemiddel

Skipsspiker som festemiddel

Spiker er et av de tradisjonelle festemidler i trebåter. Spiker i kravellbåtsammenheng er nesten alltid skipsspiker. Disse er langt kraftigere enn trådspikerne som snekkere og tømrere bruker. Den norske skipsspikeren har form som en kile, - i Danmark og Tyskland ligner de mer på vanlig spiker. Skipsspiker er først og fremst brukt til å feste hud til spant, dekk til dekksbjelker og garnering innvendig til spantene.

Tradisjonelt vedlikehold av småbåt

Tradisjonelt vedlikehold av småbåt

Kunnskapen om vedlikehold av trebåt er nedarvet gjennom århundrer langs kyst og innsjøer, men bruken av båt har endret seg og nye grupper av båtfolk er kommet til. Mange har behov for veiledning om vedlikehold og stell av gamle og nye trebåter. I dette arket vil vi i hovedsak omtale vedlikehold med tradisjonelle metoder. Enhver overflatebehandling bør følge tradisjonen for den enkelte båttype.

Utbrenning av forsenket stålnagle

Utbrenning av forsenket stålnagle

Ved demontering av klinkede forbindelser må naglene fjernes for å få konstruksjonsdelene fra hverandre. Ved restaureringsarbeider er det særlig viktig at demontering foregår på en skånsom måte. Selv om demonterte plater eller andre konstruksjonsdeler ikke skal brukes om igjen, vil de i en del tilfeller fungere som mal for tilvirking av nye deler eller som referanse. Naglene må derfor fjernes på en måte som minst mulig endrer på øvrige konstruksjonsdeler.

Vedlikehold av strekkfisker

Vedlikehold av strekkfisker

En strekkfisk blir brukt der en kjetting, wire og lignende skal strammes, og holdes stram. Dette kan for eksempel være stående rigg på et fartøy, stagning av skorstein på et steamfartøy osv. Strekkfisker og wire kom i bruk omtrent på samme tid, og spesielt på større skip med master av stål. Strekkfisker ble til en viss grad tatt i bruk på trefartøyer, men på rene seilfartøy forble jomfruene dominerende. Dette faktaarket har fokus på vedlikehold av strekkfisker av stål.

Vedlikehold undervanns

Vedlikehold undervanns

Vedlikehold av skroget utføres for å holde fartøyet tett mot vanninntregning, forhindre angrep av marine skadedyr, oppdage og utbedre skader og slitasje, samt forhindre groing som gir reduksjon av fart og økt drivstofforbruk. Dette arket omhandler vesentlig undervannsskroget. For overflatebehandling av fribord, se arket "Overflatebehandling av treverk".

Forskjellige rapporter utgitt av fartøyvernsentrene

Rapport - Boring av hull for propellgjennomføring på Svanhild

Boring av hull for propellgjennomføring på Svanhild - Rapport

I perioden 8-12 april 2002 gjennomførte to mann frå Hardanger Fartøyvernsenter boring av propellgjennomføringar på Svanhild. Arbeidet vart utført medan fartøyet stod på land ved Solund Mekaniske Verkstad. Det spesielle ved oppdraget var at to separate propellanlegg skulle førast ut gjennom skutesida, eit på kvar side av kjølen. Dette innebar spesielle utfordringar i høve til ei ordiner hylseboring gjennom akterstamnen. Den første utfordringa var å finna plassering og retning på gjennomføringa. Neste utfordring var sjølve boringa som føregjekk i fleire omgangar ved hjelp av eit eigeutvikla spesialverktøy. Arbeidet gjekk i det store og heile etter planen, sjølv om boltar og spiker baud på problem undervegs.

Rapport - Dekk og innreiing på Hindholmen

Dekk og innreiing på Hindholmen - Rapport

Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund har utført alt trearbeid på stålskipet, dvs. innreiing og dekk. Stålarbeidet er utført ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. Alt arbeid på fartøyet er gjort etter antikvariske retningslinjer, dvs. at det er brukt same type materiale og langt på veg dei same arbeidsprosessane som blei nytta då Hindholmen blei bygd i 1916. Alle stålkonstruksjonar er såleis klinka. Dekk er lagt med same utføring som dei hadde tidlegare, og drive på tradisjonelt vis. Mykje av den gamle innreiinga er brukt opp att.

Rapport - Essesveising av riggbeslag

Essesveising av riggbeslag - Rapport

I november 2007 jobbet Terje Rasmussen og Seppe Lehembre med en rekke forsøk knyttet til essesveising - med særskilt henblikk på smiing av blokkbeslag. Målet med forsøkene var å finne ut om essesveisen tåler påkjenningene et blokkbeslag blir utsatt for; avdekke eventuelle svakheter i konstruksjonen, og se hvilke materialer som fungerer best. Samtidig forsøkte man å utvikle en rask og god metode for fremstilling av beslagene. Det må nevnes at essesveising er en forholdsvis vanskelig teknikk som er dårlig dokumentert. Forsøkene får derfor karakter av å ”finne opp kruttet på nytt”.

Rapport - Istandsettinga av Brødrene af Sand

Istandsettinga av "Brødrene af Sand" - Rapport

Beskrivelse av arbeidet i forbindelse med istandsettinga av "Brødrene af Sand" i perioden 1998-1999.

Rapport - Klyverbom til Matilde

Klyverbom til Matilde - Rapport

På jubileumstoktet til Lofoten våren 2009 knakk klyverjagerbommen til Mathilde, og vi fikk det travelt med å lage en ny for ikke å skape for store problemer i seilsesongen. Vi fikk en e-post med mål på den gamle, og fikk fisket et emne opp av sjøen. Dette var hugget i ”storfurudalen” i Ulvik mars 2008, og lagret i sjøen ved HFS frem til bearbeiding.

Marna - Rapport kulturhistorisk dokumentasjon

Marna Motor A/S - En kulturhistorisk dokumentasjon av Mandals tradisjonsrike båtmotorfabrikk

Motorfabrikken i Mandal har i snart 85 år drevet med produksjon, reparasjoner, salg og service av den tradisjonsrike Marnamotoren. For byen er dette et merkenavn som gir gjenklang i hele Kyst-Norge. Motoren forbindes både med vår tidligere så store kystfiskeflåte, og ikke minst med den sterke fritidsbåtkulturen som har eksistert i Norge siden motoriseringen startet tidlig i mellomkrigstiden.

Rapport - Rær til galeasen Svanhild

Restaureringa av galeasen Svanhild - Rapport

Beskrivelse av arbeidet i forbindelse med restaureringa av galeasen Svanhild - fra 1994.

Rapport - Rær til galeasen Svanhild

Rær til galeasen Svanhild - Rapport

Beskrivelse av arbeidet i forbindelse med utarbeiding av nye rær til galeasen Svanhild.

Rapport - Seminar om dokumentasjon

Seminar om dokumentasjon - Rapport

Rapporten innholder en del tanker og tips om dokumentasjon av verneverdige fartøy

Rapport - Seminar om dokumentasjon

Synfaring Jærbuen II - Rapport

Rapport fra synfaring av Jærbuen II i 2008

Rapport - Tillaging av fundamentsbolter

Tillaging av fundamentsbolter - Rapport

HFS skulle montere semidieselmotor i M/K Vikingen, og hadde behov for kunnskap om å smi hovud på fundamentsboltane. Vi tok kontakt med Halleraker Mek. Verkstad på Bømlo, som vi har hatt kontakt med tidlegare. Dei har m.a. overhalt propell og hylse til M/K Vikingen. Dessutan meinte vi at ein kontakt med røynde mekanikarar kunne vere til nytte i kravellprosjektet. Den 14.12.1999 reiste Mikkel Rust og Åsmund Kristiansen til Bømlo for å sjå nærare på korleis ein skal lage fundamentsboltar til semidieselmotor.

Tradisjonell settherding av stålkomponenter - Rapport

Tradisjonell settherding av stålkomponenter - Rapport

Enkelte mekaniske stålkomponenter i motorer –og andre tekniske installasjoner er opprinnelig settherdet – det betyr at det er gitt en ekstra hard overflate i yttersjiktet for å oppnå høy slitestyrke, mens man beholder en seigere kjerne for å opprettholde høy bruddstyrke i komponenten (maskindelen).

Tynnplateteknikk - Bygging av lufthette for skip - Rapport

Tynnplateteknikk - Bygging av lufthette for skip - Rapport

På dekket til eldre fartøyer sees ofte Karakteristiske, tubaformede lufthetter. Disse tradisjonelle typene lufthetter forekommer i både klinkede og sveisede utgaver alt etter alder og er produkter av et håndverk som krever gode kunnskaper om forming av tynne stålplater. Øya Verksted i Brevik var en av de siste produsentene av slike lufthetter i Norge. I rapporten belyses håndverkmetoder og historikk knyttet til produksjonen av lufthetter ved verkstedet.

Rapport - Utskifting av hudplate

Utskifting av hudplate - Rapport

Det er knyttet flere typer håndverk til arbeidsprosessene ved utskifting av hudplate i klinkede jern- og stålskip. I rapporten ser en nærmere på verktøy og arbeidsmetoder som benyttes ved demontering, maltaking, bearbeiding, montering,, klinking, dikking og testing av hudplater. Beskrivelsene er basert på samtaler og praktisk opplæring sammen med flere tradisjonsbærere.

Vedlikehold av tauverk

Vedlikehold av tauverk

Denne vedlikeholdsmanualen vil etterhvert komme som faktaark